Er omtrent 4 meter lang. Deles inn i tolvfingertarm, jejunum og ileum.
Slimhinneveggen her er sterkt foldet, noe som gjør overflatearealet enormt. Selve overflatearealet er ytterligere forstørret av såkalte villi som er 0,5–1,5 mm lange fremspring. På disse villiene er det celler som igjen har flere fremspring. Disse fremspringene kalles mikrovilli . Det totale overflatearealet er da 300 m2! Effektiv absorpsjon!!
Når saltsyre kommer inn i tolvfingertarmen, frigjøres hormonet sekretin. Bukspyttkjertelen påvirkes av dette og begynner å skille ut en tynn væske som nøytraliserer saltsyren. Gjennom hormonet pankreozymin starter bukspyttkjertelen deretter den langsommere produksjonen av enzymer som deltar i nedbrytningen av proteiner, karbohydrater og fett.
Galle og bukspyttkjertelsaft kommer da også i kontakt med «matmassen». Bikarbonat fra bukspyttkjertelen gjør blandingen alkalisk slik at enzymene fra bukspyttkjertelen kan fortsette nedbrytningen gjennom kjemisk nedbrytning.
Enzymer fra bukspyttkjertelen:
- Amylase bryter ned karbohydrater
- Lipase bryter ned fett
- Trypsin bryter ned protein
Aktiviteten til fettfordøyende enzymer krever galle. Galle inneholder gallesalter som emulgerer fettet til små dråper slik at lipase kan bryte det ned. Fettrik mat i tarmen stimulerer dannelsen av hormonet CCK (kolecystokinin) som får galleblæren til å tømme innholdet ut i tolvfingertarmen.
Tynntarmens funksjoner er:
- Fortsetter å bryte ned maten
- For å absorbere vann og næringsstoffer fra maten.
Hver dag mottar tynntarmen seks til syv liter væske. Dette inkluderer mat og væske som vi har spist og drukket, samt væsker som har kommet inn i mage-tarmkanalen, med andre ord: spytt, magesaft, galle og bukspyttkjertelsaft.
I tynntarmen tilføres ytterligere to liter væske i form av tarmsaft. Tarmsaften inneholder fordøyelsesenzymer samt vann og slim som smører tarmen og letter transporten. Av de åtte til ni literne med væske som passerer gjennom tynntarmen, blir mesteparten reabsorbert. Mesteparten av væsken absorberes i tynntarmen og noe i tykktarmen. I underkant av to desiliter væske forlater kroppen hver dag med avføringen.
I tynntarmen har maten hatt tid til å bli brutt ned og fordøyd til sine minste komponenter. Det er her det neste viktige trinnet begynner – å utnytte stoffene kroppen trenger: sukker, fett og aminosyrer.
De absorberes gjennom tarmslimhinnen og når blodårene i tarmveggen. Deretter transporteres de til leveren hvor de enten brukes til å danne forskjellige stoffer eller lagres. Tynntarmen absorberer også vitaminer og salter.
Resten av tarminnholdet forlater tynntarmen etter tre til fem timer. Det er nødvendig at passasjen gjennom tynntarmen tar ganske lang tid fordi alle viktige næringsstoffer må få tid til å bli absorbert.
