Skjelettet er delt inn i ryggraden, brystkassen, øvre/nedre ekstremiteter og hodeskallen. Ryggraden (Columna vertebralis) Består av totalt 33–34 ryggvirvler.
Ryggradens funksjoner; støtte, støtte, polstre, støtdempende og beskyttende for ryggmargen.
7 nakkevirvler (vertebra cervicalis)
12 brystvirvler (vertebra thoracica)
5 lumbale ryggvirvler (vertebra lumbalis)
5 korsvirvler (vertebra sacralis)
4–5 halevirvler (ryggvirvel coccygis)
+ mellomvirvelskiver (discus intervertebralis)
Ryggradens naturlige S-form oppstår gjennom;
- en cervikal lordose
- en thorakal kyfose
- en lumbal lordose
- en svanebryst rev
Ryggvirvlene (virvlene)
En ryggvirvel består av en ryggvirvel, ryggvirvelbue, utløpere og ledd. Ryggvirvelen er godt utviklet i korsryggen, mindre utviklet i nakkesøylen. Ryggvirvelbuen er godt utviklet i nakkesøylen, mindre utviklet i korsryggen. De mest utviklede utløperne er den tverrgående utløperen (proc. transversus) og den tornutstikkende utløperen (proc. spinosus). Mange utløpere
ha kontakt med den øvre eller nedre ryggvirvelen eller ribbeina og dermed danne ledd.
Bryst (thorax)
Konstruksjon
- Tolv par ribbein (costae), hvorav ti artikulerer med brystbenet. De to nederste ribbeina har ingen fremre kontakt med brystbenet.
- De syv øverste ribbeina fører direkte via costal brusk, ribbeina 8-10 fører indirekte mot sternum via costal buen.
- Brystbenet består av tre bein: manubrium, brystbenet (corpus sterni) og prosess med forbeinet bein (proc. xiphoideus).
- Tolv brystvirvler med ledd til ribbeina dorsalt.
Funksjon
- Beskytt indre organer.
- Skap plass til lunger og pust
Øvre lem skjelett
Skulderbeltet består av skulderbladet (scapula) som fører til kragebeinet (clavicula). Kragebeinet fører også til manubrium sterni (manubrium sterni). På skulderbladet er det en leddhule som danner festepunktet for overarmsbenet (humerus). Humerus fører distalt til radius og underarmsbenet (ulna). Både radius og ulna fører til håndrotsbeinene. Disse fører til metakarpalbeinene som fører til fingrenes falanger.
Skjelett i nedre lem
Akkurat som de øvre ekstremitetene består også de nedre ekstremitetene av et proksimalt bein, to distale bein, et proksimalt kuleledd og et distalt hengselledd. Lårbenshodet (caput femoris) artikulerer med acetabulum i bekkenet. Lårbenshalsen (collum femoris) forbinder lårbenshodet med lårbenskroppen (corpus femoris). Distalt danner lårbenet den øvre delen av kneleddet (articulatio genus), den nedre delen dannes av tibia (skinnebenet). Foran kneleddet ligger patella (kneskålen). Distalt danner tibia, sammen med fibula (fibula), den øvre delen av ankelleddet. Foten består av tarsalbein, metatarsalbein og tær (falanks).
Bekken
Bekkenet består av halebeinet (coccygeus), to hoftebein (os coxae) som fører dorsal til korsbenet og er forbundet anteriort i et bruskledd (symfysen). Hvert hoftebein består av tre sammenvokste beindeler; ilium (os ilium), ischium (os ischii) og skambenet (os pubis). Sammen danner disse hofteskålen (acetabulum) som fører til lårbeinet (femur). Kvinner har et større bekkenbelte enn menn. Under graviditet løsner leddene i bekkenet (dislokasjon), noe som letter fødselen av et barn.
Skjelettet til hodet
Består av 29 delvis sammenvokste flate bein. Viktige funksjoner til hodeskallebeina er å beskytte hjernen og sanseorganene. Hodeskjelettet kan deles inn i en kranieskalle og en ansiktsskalle.
De største knoklene i kraniet:
Occipital bein – os occipitale
Sphenoidbenet – os sphenoidale
Etmoidbenet – os ethmoidale
Temporal bein – os temporale
Parietal bein – os parietale
Pannebein – os frontale
Ansiktsskallen:
Neseben – os nasale
Det zygomatiske beinet – os zygomaticum
Overkjeveben – os maxillaris (overkjeve)
Underkjevebenet - os mandibularis (mandible)
