Blodsirkulasjon/Sirkulasjonssystemet
Sirkulasjonssystemet fungerer delvis i transport av blod og delvis i utveksling av forskjellige stoffer mellom blod og vevsvæske.
Strukturen til blodårene
Kar som frakter blod fra hjertet kalles arterier, og karene som frakter blod tilbake til hjertet kalles vener. Mellom arterier og vener finnes det små kar som kalles kapillærer, og det er her den viktigste utvekslingen av en rekke forskjellige stoffer finner sted. Noen ganger foretas en ytterligere inndeling av forskjellige blodkartyper, og da skiller man også mellom arterioler (små arterier som finnes mellom arterier og kapillærer) og venoler (små vener som finnes mellom vener og kapillærer). For eksempel passerer en rød blodcelle som forlater hjertet i den nevnte rekkefølgen arterie, arteriole, kapillær, venule og til slutt vene.
Strukturen til blodårene varierer mye avhengig av deres funksjon. Arterier som må tåle høyt trykk har tykke vegger og har ofte en stor mengde glatt muskulatur (ufrivillig muskulatur). Kapillærveggen består av bare ett cellelag, som er svært tynt og tillater utveksling av næringsstoffer og gasser mellom blod og vevsvæske. Vener har tynnere vegger og et større lumen (indre diameter) enn de tilsvarende arteriene.
Anatomi av det vaskulære systemet
Tradisjonelt skilles det mellom systemiske og pulmonale sirkulasjoner. Den systemiske sirkulasjonen omfatter karene som forsyner kroppens indre organer og perifere vev med oksygen og næringsstoffer, og fjerner karbondioksid og avfallsprodukter fra disse vevene. Pulmonale sirkulasjon refererer til karene som fører blod til og fra lungene. Den systemiske sirkulasjonen begynner med kroppens store arterie, aorta, som utgår fra venstre ventrikkel. Umiddelbart etter at den har gått ut, avgir den to koronararterier til hjertemuskelen. Deretter forgrener de seg til alle kroppens organer. Blodet føres deretter tilbake til hjertet gjennom et dypt og overfladisk venesystem. Det overfladiske systemet går rett under huden og er lett tilgjengelig for prøvetaking og intravenøse injeksjoner i for eksempel armhulen.
Når kroppen trenger å kvitte seg med varme, for eksempel under fysisk arbeid, omdirigeres blodstrømmen slik at en større mengde går gjennom de overfladiske venene og blodet avkjøles. De dypere venene går vanligvis sammen med arterier og nerver. De har ofte også samme navn som arteriene de følger.
To store vener fra beinet og bekkenet danner den nedre hulvenen. Denne går oppover gjennom bukhulen hvor den mottar blod fra blant annet lever og nyrer. Vena brachialis og vena fra hode og nakke går over i den øvre hulvenen. Begge hulvenene munner ut i høyre atrium. Fra høyre atrium strømmer blodet deretter inn i høyre ventrikkel og ut i lungekretsløpet.
Den systemiske sirkulasjonen (systemisk sirkulasjon) Fra venstre hjertekammer pumpes oksygenrikt blod via aorta inn i den systemiske sirkulasjonen, som forsyner kroppen. Blodet går tilbake til hjertet i en oksygenfattig tilstand via vena cava superior og inferior til hjertets høyre atrium og videre inn i høyre hjertekammer. Lungesirkulasjonen (pulmonal sirkulasjon) Fra høyre hjertekammer går det oksygenfattige blodet inn i lungesirkulasjonen via lungearterien til lungene. I lungene oksygeneres blodet og frigjør karbondioksid til pusteluften. Blodet resirkulerer nå oksygenrikt blod i lungevenene til venstre atrium og videre til venstre hjertekammer.
Den store syklusen (systemsyklusen)
Fra venstre hjertekammer pumpes oksygenrikt blod via aorta inn i den store sirkulasjonen som forsyner kroppen. Blodet går tilbake til hjertet, oksygenfattig, via vena cava superior og inferior til høyre forkammer og videre inn i høyre hjertekammer.
Liten sirkulasjon (lungesirkulasjon)
Fra høyre ventrikkel går det oksygenfattige blodet inn i lungekretsløpet via lungearterien til lungene. I lungene oksygeneres blodet og frigjør karbondioksid til luftveiene. Blodet resirkuleres nå oksygenert via lungevenene til venstre atrium og videre til venstre ventrikkel.